Elise Alfrida Johansen

Kjære mamma – vår mamma, bestemor, oldemor, venninne og kollega

Kjære mamma,
du var alltid der – særlig på kjøkkenet.
Der trivdes du, omgitt av duften av tørrvafler, boller, sirupsnitter, fiskekaker og karameller.
Kjøkkenet ditt var et hjem i hjemmet, et sted fylt av varme, omsorg og fellesskap.

Du hadde en egen styrke i måten du møtte mennesker på.
Hos deg ble alle sett, og alle følte seg velkommen – med en kaffekopp, noen småkaker og et oppriktig smil.
Det var en gave du bar med deg hele livet.

Du likte også roen – å sitte med en god bok, trekke deg litt tilbake og hente kraft.
Samtidig hadde du alltid noe i hendene: hekla duker, sokker, broderier og små håndarbeid som ble til vakre gaver og minner.
Du skapte varme med både hendene og hjertet ditt.

Jeg husker hvordan du tok inn klær og strøk dem med omsorg og nøyaktighet – skjorter, sengetøy, alt ble gjort med kjærlighet.

Du gikk mye tur, og vi var ofte sammen i naturen – til Ulseth, Overånakken eller på stier du kjente som dine egne.
Jeg ser deg fortsatt for meg på Overåsanden, liggende på det blanke solteppet av aluminiumstoff – brun, fin og full av liv.
Du elsket å være ute, plukke blåbær og tyttebær, kjenne vinden, se lyset.

Og dyrene – du elsket dem, og de elsket deg tilbake. Din mildhet gjorde at både dyr og mennesker søkte mot deg.

Jobben på Hareidsjukehjem betydde mye for deg.
Du elsket arbeidet, menneskene du tok vare på, og kollegaene du jobbet sammen med.
Der fikk du gi av din omsorg, ærlighet og varme – og du fikk så mye igjen.

Du var ærlig, alltid.
Du ville at alle skulle ha det bra, og du stilte opp mer enn de fleste.
Du gav så mye av deg selv at det til slutt kostet deg mer enn du sa høyt.
Din godhet var grenseløs – og den bar du helt til det siste.

Vennene dine gjorde livet rikt, og du gjorde deres liv rikere.
Du etterlater deg spor i alt du rørte ved – i oss, i minnene våre, i håndarbeidet ditt, i duften av bakverk, i stillheten på turstiene og i varmen du delte med alle du møtte.

Takk, kjære mamma,
for alt du var,
for alt du ga,
og for all kjærligheten du etterlot.

Du vil alltid være med oss.