Emma Helen Nilsen

❤️🌹❤️savner deg lille venn❤️

Det er gått 6 måneder Skatt.
Fortsatt gjør det så utrolig vondt.
Er glad for de venner av deg som tok kontakt etter du forlot oss. De sender minner,bilder,lydfiler. Jeg får høre stemmen din,latteren din og det er så godt….men samtidig vondt å høre. Jeg vil bare ha deg her med meg 🌹

Nå har natten kommet å 4 Desember er datoen.. Dette er første julen uten deg jentami, og jeg kan ikke fatte at det er virkeligheten. Det gjør så vondt,så forferdelig vondt. Vi snakker om julegaver,ting som må gjøres å hva man ønsker seg.. Men alt jeg ønsker meg er at du bare var her med oss. Det er snart 9 mnd’er siden du reiste til himmelen,å det har hvert vondt hver eneste time gjennom hver eneste dag. Den årlige samtalen vi pleide og ha om planer for jul,enten at du var hjemme eller at du kom hit til Sandefjord blir ikke mer,å jeg kjenner i hele meg at påminnelsen om og ringe deg slik jeg pleide dukker ofte opp i tankene. Julen i fjord skrev du ett brev til meg der du b.l.a skrev «du fyller hjertet mitt med og være deg» og akkurat de ordene betyr alt for meg nå,nå som du er borte. Takk Emma for at du såg meg slik du gjorde,en rikdom jeg vil alltid bære med meg. Du var den som fylte mitt hjerte med og være den du var ♡ Min lille venn,mitt hjertebarn ♡

Emma – jeg kan ikke forstå.. 💔

At jeg aldri mer skal få klemme deg,eller høre den gode latteren din igjen.. 💔

Jeg kan ikke forstå at jeg aldri mer skal få se deg igjen… 💔 Jeg kan ikke…

Skatten min. Lage krans i år var ikke bare bare,jeg var sint. Er vel der jeg er kommet nå,mye sinne og frustrasjon.
Jeg møter venner av deg og jeg ser hvor vondt dette er også for dem.
Julaften var den 277 dagen siden siste gang jeg klemte deg. 277 dager med tårer,blir 277 til,for dette er så meningsløst Skatt. Jeg fikk opp et minne på snapchat. Du åpnet gaver fra mormor sist jul,det ble vår siste sammen. Selv du hadde lagt planer for denne allerede. Men nå er du ikke her,fysisk i allefall. Jeg har hatt noen opplevelser jeg skulle ønske andre kunne bevitnet,for at du er med meg er jeg ikke i tvil om. Savner deg mer og mer så tiden går,men som vi sa Skatt » For alltid»
Er du min sin 💜

Emma.. 💓

I dag skulle jeg så gjerne ha snakket med deg,det er så lenge siden nå.. 🥺

Jeg hører på den ene sangen du viste meg,om igjen og om igjen.. Det han synger,alt han sier.

Jeg skulle så ønske jeg kunne ha deg her i armene mine,at jeg kunne tatt bort smerten din.. At du kunne få være her med oss alle,men uten all den smerten du følte. Jeg er så lei meg for alt du følte jentami. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort om på alt.

Det er vanskelig uten deg her 🥺💔

11 måneder Emma 💔 11 ufattelige måneder jeg ikke fatter hvor har gått hen! Et av de siste bildene jeg tok av deg er bakgrunnen på telefonen min. Jeg ser deg hver dag,samme smilet,du ser rett på meg…men stemmen din,jeg vil høre deg si «mamma» jeg vil ha armene dine rundt halsen min ,vil holde deg og klemme deg som vi en gang gjorde 🥀
Jeg frykter dagen gravsteinen kommer,våren er rundt hjørnet. Navnet ditt i stein,det var ikke sånn det skulle bli Skatt. Alt blir så endelig da… ingenting mer å vente på. Frykter litt at «dette på vent» slår ut for fult når den er kommet og jeg vet ikke hvordan jeg vil ta det.
Jeg savner deg Snuppsen min..så utrolig mye 💜 ordene blir så tomme for jeg kan ikke si dem til deg. Å miste deg har skapt så mye frykt for så mange ting. Samtidig sinne for ting du fortalte du var redd for,ting du skriver om som foregikk den siste tiden før den fatale morgenen. Det er et puslespill disse skrivebøkene dine,men samtaler vi hadde så er det lett å legge sammen. Du møtte på mange feile,men du trodde så godt om alle..på tross av hva vi utenfor kunne se. Var lett å være på utsiden og si «ja men,hvis bare…. Nå tenker jeg hver dag….»hvis bare»
Jeg håper du har funne fred og roen du søkte og at himmelen er alt du ønsket deg Skatt 💖 Mamma Elsker deg 😭

Skatten min 🌹
8 april er det ett år siden jeg fikk tatt farvel,klemt og holdt deg for siste gang 💔 Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg,men merker at aksepten er oftere på plass og den tunge sorgen er ikke daglig. Jeg er sinna fortsatt….på mangen. Hører fortsatt om ting dagene før du tok et valg, noe nytt og noe vet jeg fra før. Uansett det endrer ingenting,jeg får deg ikke tilbake . Men i drømmene mine høres du klart og tydelig og hos meg er du alltid ønsket 💜
Mamma Elsker deg Skatt

Emmaen Min ❤️

Før du gikk bort ante ikke jeg hva savn var..
For meg har savn hvert mer en følelse som går over for man vet man får se igjen de man savner.

Døden gjør alt dette så endelig,å jeg tror for første gang jeg kan si at jeg skjønner nå hva savn er.

Det er vondt. Fryktelig vondt.

I alt jeg gjør,tenker jeg på deg. Synet av solen,eller en bestemt sang. Parfyme hyllen på Normal,eller en bestemt middag. Sengetøyet du brukte når du var her,eller det og finne hårene dine overalt. Speilet på badet som du brukte til og sminke deg i. I alt jeg ser,ser jeg også deg. Du satte spor overalt,å jeg ser etter de hver eneste dag. Det er så vondt,så inderlig vondt. Sommeren er påvei,å noe i meg venter på den telefonen om at du vil komme på besøk. Noe annet i meg vet at den ikke kommer,men jeg klarer ikke å slippe tanken.. Jeg bare klarer ikke.

Jeg har det ikke bra uten deg,men jeg håper du har det bedre der du er. For det var alt jeg ønsket for deg,at du skulle få freden du søkte etter.

Tante ❤️

Jeg leter ikke etter trøst.
Jeg leter etter deg.

Du var ikke bare niesen min.
Du var mitt hjertebarn.
Noe i deg speilet noe i meg,
og vi fant hverandre på steder
ord ikke nådde.

Du bar deg selv
med en styrke og en sårbarhet
jeg kjente igjen –
fordi jeg elsket deg så nært.

Du delte det du ikke sa til andre,
og jeg forstod deg
uten at du måtte forklare.

Nå er alt annerledes.
Tiden har fortsatt,
men jeg har ikke.
For du er ikke her,
og ingenting føles helt.

Det er et rom i meg
som bare du kunne fylle,
og der er det stille nå.
Stille og tungt.

Jeg savner deg
i tankene som aldri får ro.
I alt du var,
og alt vi var sammen.

Jeg leter ikke etter trøst.
Jeg leter etter deg.
Du, mitt hjertebarn.
Du, som var
min nærmeste,
mitt alt i en annen form.

I dag skulle vi feiret dine 22 år.
Men tiden stoppet da du var 20 💔
I fjor var det kortesjen for dagen din,det var så mange mennesker og skjedde så mye. Tror ikke jeg kjente etter på hva som egentlig styrte i meg.
Men i år Skatt…. fy f…. dette er vondt,så ufattelig vondt. Du og jeg hadde en egen greie på bursdager, nå står jeg igjen med så mye smerte som er bare umulig å sette ord på. Hvert år på dagen din….

I skyggenes dal, der sorgen bor,
et hjerte knust, et savn så stort.
Tårer faller som regn mot jord,
Sjeler i smerte, uten ord.
Minnene svever, som sommerfugler lette,
men fortiden klamrer, vil ikke slippe.
Håpet visner, som blomster om høsten,
og fremtiden virker fjern og bare nesten.
Selv i mørket, en liten flamme blusser,
en tro på lyset, som aldri slukkes.
For gjennom smerten, styrken finnes,
og kjærligheten lever, selv når alt forsvinner.

600 dager siden du var hos meg sist 💔

Jeg føler deg nær når dagen gryr,
når solen glitrer og vinden sy’r.
Du finnes i lyset som faller så mildt,
i alt som var ekte, og aldri forsvilt.

Jeg hører ditt smil i fuglenes sang,
ser deg i skyene, dansende lang.
Du går ved min side, så stille, så kjær,
et pust fra himmelen – alltid nær.

Seks hundre dager, likevel er du her enn,
blitt et barn av stjernene, minnene har jeg igjen.
Jeg snakker til deg når natten er blå,
føler noen gang du svarer – i hjertet, så rå.

Og en dag fram i tid når mitt vesen får hvile og ro,
skal jeg hviske: «Jeg fant deg, min lille, nå er det igjen oss to 💜

Savner deg Skatt 💜