Fred Olliver Olsen

Siste hilsen fra mamma

En iskald vinter dag i 1996 kommer verdens mest etterlengtet sønn og bror til verden. Du var så etterlengtet at rommet ditt, sengen din, vognen din var helt klar fra du bare var 1 mnd i magen min. Jeg måtte faktisk skifte på senga din flere ganger før du ble født så lenge før var jeg klar for å ta deg imot. Storesøster var 10 år den gang og var så innmari stolt over deg. Hun trodde i perioder at du var hennes barn og sneik seg til å kalle seg mamma i all hemmelighet.

Du var et barn som sov mye, det er jo noe du tok med deg videre i livet også. En meget trøtt type kan man si som barn. Man var liksom heldig om man fikk et glimt av deg med øynene åpne frem til du var mange mange måneder.

Du vokser og får lange lyse krøller og begynner å stabbe og gå, noen ord kommer og du smelter alles hjerter. Du ble tidlig med på fisketurer sammen med pappan din. Å fiske var din og din far sin greie. Time etter time i helger kunne dere være borte.

Du var et meget nøye barn, du likte å ha system på alt og var veldig ryddig. Mens andre småbarnsforeldre ryddet til langt på natt når barna var små så var ditt rom alltid helt strøkent. Du la alt på plass der du fant ting. Du var en favoritt kamerat for andre foreldre å ha på besøk.

Du er passert 4 år og du skal bli storebror. Dette snakket vi om når du lå på sykehuset for noen uker siden. Du fortalte meg nøyaktig slik den dagen var da du skulle få ei lita søster. Du fortalte meg at alle var liksom så veldig oppmerksom på deg, så fikk du masse lego gaver og alle var opptatt av å prate meg deg. Nå i ettertid så skjønte du jo at alle var redd for at du skulle bli sjalu på denne lille gulljenta av ei lillesøster som ankom verden.

Dine ord til deg til meg om den saken der var : dere kunne spart masse lego penger der gitt, jeg syntes jo at jeg hadde fått den største gaven av alle nemlig ei lita søster med masse hår.

Om jeg får noen ord som beskriver den som barn og voksen. Du har aldri vært sjalu, du har aldri forlangt noe, du har satt pris på fred og fordragelighet og vært skikkelig glad for at andre lykkes.

Du passerer skole alder. Mens andre små spente elever gleder seg stort til skolestart og ransel og kunne skrive og lese og få visst sine egenskaper så syntes du dette var et ork og et pes. Du hadde ingen interesse for skolen. Du ville leke ute, du ville kose deg hjemme, du hadde altså ingen lyst til å dra på den skolen. Du var jo født sent på året så vi tok en beslutning på å vente et år på skolen. På denne måten ble du eldst i klassen. Du syntes dette var genialt.

Du var ikke så veldig klar året etter heller men det gikk helt fint. Som alt annet i din verden gjennomførte du også skolen på en ryddig måte. Du likte ikke verken lekser eller det som følger med å gå på skole, men skolearbeidet ble alltid gjort og du hadde mange venner.

Ja for venner det hadde du mange av som barn. Du var alltid populær. Det har selvsagt for at din væremåte var så herlig  og din galgenhumor. Du har jo alltid digget og vært en klassens klovn. Og den oppgaven der elsket du og har tatt med deg hele ditt liv. Fra du slo opp øynene og til du sovnet på kvelden fikk du meg til å le. Mulig det var din livsoppgave her på jorden. Mitt liv bli så fargerikt og fantastisk av din humor, situasjons komikk og selv ironi. Der er det ingen over og ingen ved siden av. Her var du best.

Meg og deg har alltid delt en stor interesse på film. Å lese bøker er noe vi ikke var gode på. Men filmer er noe vi kan. Veggene din var tidlig fylt opp med VHS, senere år dvd. Vi har vært noen action likere og det er faktisk ikke en film fra 80-90 tallet du ikke har sett tror jeg. Siden jeg kom i rullestol så var det nettopp film som ble noe vi hadde mye glede av. Kino var på nesten hver uke.

Vi var aldri så mye på ferier. Mulig det var en del som syntes de var trist. Men ikke du. Dette snakket vi også mye om sammen før du reiste fra meg. Du kunne aldri forstå at folk ønsket å reise vekk i helger når du endelig hadde fri fra skolen. Du ønsket å være hjemme i slottet ditt der du hadde alt du trengte. Jeg er så evig takknemlig for at du hele tiden fortalte meg opp gjennom årene at jeg vil aller helst være her med deg mamma.

Du vokser til og skole er nå du gjør fordi du må og ikke fordi du har lyst. Du er 0 dager fravær på 3 år på ungdomskolen. Du er en midt på treet elev som jeg kaller det. Tiden kommer der du må tenke på hva du skal bli. Dette er ikke noe enkelt valg for deg for du aner rett og slett ikke og du tenker at du ikke kan noe spesielt heller så du tør ikke gå for noen yrkesfag. Her skulle jeg ønske at jeg hadde stått på mer for å bistå deg i valget. Men i stedet så gikk vi for allmen fag slik at du kunne få tenke noen år til på valget om yrket. Det blir nye tre år med 0 fravær og en gjennomsnitt på 3.

Men dette ga deg ingenting du ønsket ikke gå så mye mer på skole. Nå kom drømmen om militæret inn. Du ville inn i Marinen. Din stebror Kristian og din søster Milla og Svoger Kristian var jo alle hekta på militæret og du fikk masse råd og vink. Og når jeg skal være helt ærlig så hadde du nok sett litt for mange filmer. Du levde deg jo helt inn i oppgaven om å være marinesoldat. Og det den beste soldaten av alle ville du nok blitt om basen var i Skien. Du fikk først avslag på militæret og du fikk litt sjokk. Hvorfor det liksom du hadde jo skrevet at du var villig til alt. Det visste seg at din BMI var ikke optimal. Da var det bare å kjøre på fremover for mamsen og lillegutt. Nå ble det protein drikker, og brødskiver syntes jeg at jeg smurte konstant. Din forbrenning var jo meget høy men du fikk de få kiloene på plass og du besto opptaks testen. Storesøster var kjempe stolt den dagen der. For min del var det akkurat det samme. For egentlig ville jeg aller helst ha deg hjemme hos meg. Men som de lærde sier så må man jo dele disse barna sine med resten av verden.

Hjertet mitt var så sårt da meg og Jan kjørte deg til Stavanger for du skulle ta rekrutten der. Vi tok forvell med hverandre og jeg grein hele veien hjem til Skien. Du gjorde det samme i Stavanger. Etter rekrutten fikk du komme hjem. Dette var ikke noe for deg. Du måtte være i Skien, du ville være nær hjemme, du ønsket kun en jobb som du klarte å leve av og alt annet betydde ikke noe for deg. Jeg har aldri sett en lykkeligere gutt da jeg og Jan hentet det på Torp flyplass og du visste at at vi ikke hadde noen sure miner på at du avsluttet. Tvert om. Mitt hjerte ble igjen komplett. Du fikser deg jobber og sparer penger, du er jo oppdratt slik at du skal klare deg selv og da må man spare penger.

Du bor hjemme hos meg og Jan og vi elsker å ha deg hjemme. Du føler deg trygg å være hjemme og du føler deg trygg på Jan som er så glad i mammaen hans. Vi snakket mye også om dette før du reiste fra oss. Å få Jan inn i livet som en staut, rolig, voksen mann som har en livserfaring mange misunner var så deilig for deg. Du har alltid vært små redd. Du likte ikke å være i kjelleren, var mørkeredd og var aldri redd for å si at du var redd. Du er tvers gjennom en ærlig rett frem person. Nå etter Jan kom inn i bildet fikk du rom i hele underetasjen. Der hadde du nå 50 kvadrat og boltre deg på.

TV spill og dataspill ble en del av ditt voksne liv. Du var ufattelig god på det også. Du ropte og skreik der nede i kjelleren. Du snakket engelsk med venner fra hele verden og kunne til slutt mangle norske ord når du skulle si noe til meg og sa det heller på Engelsk. Å høre deg var bare alltid en glede og jeg må innrømmet at du sjarmerte meg til å gjøre alt for deg. Mat fikk du servert morgen, middag og kveld. Og grunnen til at du fikk det slik var din evne til å skryte av andre. Du kjente meg og visste at mamma smører alltid god mat til meg når jeg skryter av henne og maten. Ja det var helt riktig. Det gjorde jeg helt til den dagen du reiste.

Det er så mange historier jeg har men da ville vi jo sittet her på disse harde benkene i årevis. Så jeg må hoppe litt frem.

Du har jo alltid vært så innmari kjekk. Ja jeg er jo ikke beskjeden når jeg skal snakke om ditt utseende. Du hadde øyne som smeltet de fleste, et nydelig hår, slank og en rak holdning. Jeg sa alltid til deg at wow. Tenk om du gikk forbi meg på 80 tallet da ville jeg ha gjort en innsats for å få din oppmerksomhet. Du lo alltid av det og så bare blunket du til meg og slang noen saftige sjarmerende gloser.

Du fikk deg jobb som vekter i Securitas. Du er vel ca 20 år. Du starter med noen noen få vakter men etter hvert som årene går jobbet du der 100 prosent. Du fikk god kontakt med kollegaer og  jeg er ganske sikker på at de har samme oppfatning av deg som det jeg har som mamma. Om ikke din arbeidskollegaer har gledet seg til å jobbe på skift med deg ….ja da skjønner jeg ingenting.

Du er 22 år og du tør å gjøre ting du kun har sett andre gjøre. Du tar lappen på MC. Du trodde at dette var noe du ikke klarte. Det visste seg at du var et naturtalent på MC. Jan og deg og meg har vært på utallige kjøreturer. Drømmen din ble oppfylt da du fikk kjøpt deg en Harley Davidson silver Spoortser 2001 modell. Aldri har jeg sett noen kruse av sted med en så stor selvtillit som da. Deg og Jan meldte dere inn i HOG sammen som er en Harley Davidson MC klubb. Du rakk å være med på noen felles turer med de store MC gutta. Du sparte ikke på noe når det gjaldt den sykkelen din. Du gikk «all in».

Du jobber og du kommer hjem til meg og Jan og lillesøs. Jeg føler jeg har alt og det følte du også. Du jobber som vekter på Arkaden  i noen år og blir etter hvert flyttet til Herkules.  Du gruet deg litt til det. Men så visste det seg at det var nok for en grunn. Du var ikke en person likte å stå opp tidlig, du var i alle fall ikke interessert å tilbringe tide på kjøpesenter dager du ikke jobbet. Du ville bare være hjemme utenom arbeidstid, spise kvalitetsmat som du kalte det, spille med kompiser og ta på deg mye deilig koseklær. Ja det var helt til for 3 år siden. Meg og Jan tittet på hverandre når du sto opp klokken 10.00 i helgen og så du tok en tur på Herkules. Wow. Du på kjøpesenter på en fridag ??????

Så kom du hjem med nye bukser og nye gensere. Du som digget kosebukse og morgenkåpe og tøfler ble plutselig til  en som brukte masse penger på klær.

Ja det er jo da ingen hemmelighet at jeg bare så på merkelappene på hvor klærne kom fra og det var kjøpt på Carlings på Herkules. Jeg som mor kjenner sin sønn og spanet på ansatte på Carlings. Jeg var ikke i tvil om hvem denne personen som min sønn var blitt betatt av. Ei blid jente med mørke krøller ble observert og hun heter Rebecca.

Fra nå var ikke Fred Olliver så mye å se. Men han var samtidig veldig opptatt av å få visst frem jenta han var stup forelsket i. Og det skal jeg si at det var ikke vanskelig å bli glad i henne. Livet til Fred Olliver får en annen mening og dimensjon og han føler at livet er komplett. De leier leilighet sammen, får seg pusekatter, kjøper seg hus.  Du har funnet din sjelevenn. Dere er ett. Sammen interesse for musikk, filmer, elsker eventyr, cowboystil, alt dere gjør..gjør dere sammen. Huset deres er inspirert av western stil. Du fikk endelig kjøpt deg en kuleste cowboyhatten før du reiste. Den hadde du sett på lenge men syntes den var for dyr. Nå kjøpte du den og når du tok den på ble du «Clint Eastwood» med en gang.

Meg, deg og Jan startet også på pistol skyting sammen. Du kjøpte deg de kuleste revolvere i luft. Vi laget et skytebane i kjelleren hos meg. Mange flotte konkurranser har vi hatt. Du var med i Grenland sportskytter klubb og var ferdig med kurset for å få lov til å skyte med skarpt. Du gledet deg mase til å få kjøpt deg en 9 mm revolver. Jeg lover deg Fred Olliver at jeg skal fortsett på pistolskyting og jeg skal knuse de beste etter hvert.

Jeg skal love deg min sønn at meg og Jan skal kjøre kvalitets turer hver sommer på vår MC og spise masse deilig mat på restauranter som du var så glad i. Sykkelen din skal bli pusset og gnikket på og er lovet den beste behandling til en gang vi ikke er mer. Det var du veldig nøye på å si til oss. Din Harley var din baby og trengte derfor masse love.

Nå slutter min fortelling om min kjære sønn. Kreften som han levde med fra 18 Mars knuste alle fremtidsplaner og det knuste også mitt hjerte. Jeg vet ikke om jeg klarer å lappe det sammen igjen. Jeg håper det kjære sønn. Du ville ønsket det og det sa du også til meg. Hele kroppen min er full av type arr, et arr i hjerte må jeg også regne med å få. Et dypt arr.

Jeg vil aldri glemme sommeren med deg 2023 min sønn

Min aller beste venn

Takk for at du valgte meg som mor.

Jan er evig takknemlig for at han fikk lov til å bli kjent med deg og bli din venn. Jan er en mann som aldri har vært redd og aldri har han frysi. Men du tok hjertet hans og fikk han til å kjenne en følelse av meningsløshet han ikke helt var klar over selv. Han minnes deg med smil om munnen og han lover på tro og ære at han skal passe på meg som var et av dine ønsker som var viktig å holde.