Site logo
Fødested

Stavanger Universitetssjukehus

Biografi

Heljar fikk diagnosen uhelbredelig hjernekreft i juli 2023. Da hadde han hatt symptomer på sykdommen siden mai. Han kjempet så hardt og så tappert. Vi er så stolte av den lille sønnen vår som tok både cellegift og stråling på strak arm

Heljar døde stille og rolig i sitt eget hjem med hele familien rundt seg. Han var ikke redd eller engstelig, men sovnet veldig rolig inn .

Dette er minneordene fra mamma som ble lest opp i begravelsen.

Lille Heljar – du var ikke så glad i store folkemengder, men det er jammen meg mange folk som er glade i deg.

Den dagen du ble født, ble familien vår komplett.

Siden var det ikke stille i huset.

Det er det dessverre nå, og det gjør så uendelig vondt.

Du og dine mange kreative påfunn er sårt savna av mamma, pappa, Per Bjørnar og Oda.

Som den morgenen vi våknet til lyden av sildrene vann. Det var lille Heljar som hadde stått opp selv, gått på lilledoen og skrudd på vasken. Det var nok veldig spennende å se hva som skjedde mens krana sto på for det tok ikke lang tid før hele yttergangen var gjort om til en elv.

For ikke å snakke om den morgenen vi våknet til at alt av kattesand var spredt utover hele stuegulvet, og katta sjøl var nedsprayet med jif rengjøring. Eller som den gangen du tålmodig ventet på badet mens mamma skulle dusje. Lite visste hun at kamerarullen på telefonen var full av bilder som aldeles ikke tåler dagens lys.

Heljar var veldig glad i storebror og storesøster, men han delte ikke interessen for skjerm og spilling. Når han ikke fikk oppmerksomheten til Oda og Per Bjørnar, skrudde han rett og slett av hele pc-en – selvsagt midt i en spillrunde. Og så snart de to eldste fikk pc-ene skrudd på igjen, var det på an igjen med av-knappen. En skikkelig lur lillebror med andre ord.

Heljar elsket å finne på ting. Om det var å gå en tur i Sandvedparken, bygge hytte med Oda i stua, være i svømmehallen på pappa sin jobb, handle i butikken, brenne bål eller bare være ute i hagen. Det viktigste var å komme seg ut, og aller helst i godt selskap med bestevennen Aron.

De to rampeungene har virkelig gitt de ansatte i barnehagen noe å gjøre i arbeidstiden. Vi vet ikke helt hvordan de fikk det til, men de låste seg inn i vognskuret ved flere anledninger, og noen forbudte besøk på andre avdelinger ble det også.

Latteren satt løst mellom Heljar og Aron. Det gjorde den også her hjemme. Heljar var en bestemt kar som visste hva han ville og som heller ikke var redd for å gi beskjed om nettopp det. Hvis han var irritert, snudde det fort med et smil. Latteren var aldri langt unna. Torill i barnehagen bemerket mer enn en gang at det skulle gått an og få kjøpt den smittsomme latteren til Heljar på boks.

Heljar savnet barnehagen etter at han ble syk, og spesielt den gode havregrøten de lager der. Vi prøvde lenge å lage den til han på sykehuset, men det ble aldri riktig oppskrift.

Til tross for at hjernekreften raskt gjorde han veldig dårlig, fikk vi noen fine dager i Bergen og hjemme i huset vårt. Heljar var så tøff at han har vært på både Ulriken, akvariet og mange koselige turer til butikken selv om formen har vært helt elendig.
Han fikk heldigvis også en siste tur med Aron og Ønsketransporten til Stangeland maskin for å se på alt fra gravemaskiner til traktor og buss. Kjøretøy var den store interessen, og han kunne navnet på absolutt alle.

Kjære, elskede lille Heljar. Det var ikke sånn dette skulle bli. Du var så sprudlende og full av liv og leven. Du har virkelig kjempet hardt mens dette har stått på, og du har fått uendelig med skryt fra alle som har vært på jobb mens du lå på sykehuset.

Vi er så leie oss for at dette måtte ramme deg, men du blir aldri glemt. Du kommer for alltid til å være i våre hjerter. Takk for at du har fått oss opp og ut de siste snart fem årene. Nå skal familien leve videre i din ånd.

Vi elsker deg så uendelig høyt. ❤️

  • Gabriela
    15. mai 2024 på 06:28

    Måtte du hvile i fred lille Heljar, og håper du finner på mye sprell i himmelen i steden. Og til dere foreldre og søsken, tror ikke det er mulig å komme seg etter et sånn tap, men håper dere lærer å leve med sorgen og med de finne minnene om han.

  • Tante Elisabeth
    20. mai 2024 på 17:55

    Savne dæ så mye, tante sin lillevenn💔😭

Legg til kommentar
nb_NO