Margaret Lenore Pedersen Østevik

14. januar døde Margaret Lenore på Bromstad helse og velferdssenter med flere av sine nærmeste rundt seg. Hun hadde i lengre tid bodd på Bromstad og trengte tilsyn og pleie der, men var egentlig i ganske god form, før hun for bare noen dager siden fikk en blokkering i hjertet. Den gjorde stor skade, men orginalt var det noe håp om at det skulle gå bra.. Familien kom fort sammen enten fysisk eller via nett.Dessverre gikk det fort i gal retning. Et langt liv var i ferd med å ebbe ut.

Margaret ble født 6. november i 1949, i Brooklyn, New York. Hun hadde 5 søsken, og det var mange minner fra tiden der borte. Livet var ikke enkelt, med en alkoholisert far og en mor som døde da Margaret bare var to år. Margaret flyttet tidlig til sin tante Anna og onkel Charles, og det ble disse som hun kalte sine foreldre. Anna hadde norsk far, og Charles kom fra Norge, så Margaret ble tidlig introdusert for det norske språket. Hjemme snakket de gjerne en sammenblanding av disse to språkene.

Margaret har alltid vært glad i katter, og hun har fortalt om katten Tippy som klatret brannstigen opp 3 etasjer til leiligheten de bodde i Brooklyn. Det ble mange katter oppover årene. Hun hadde katt helt til hun måtte flyttet til Bromstad sykehjem. Der fikk hun ikke lov å ha katt.

Da Margaret var 17.år, flyttet hun sammen med foreldrene til Molde. De tok Amerikalinjen over Atlanterhavet, og det var der hun traff en ung, kjekk mann. De ble et par, forlovet seg, giftet seg og flyttet etter hvert til Moholt studentby. Der ble de foreldre for første gang. En liten gutt kom til verden, men han døde bare noen timer etter fødselen. Dette dødsfallet preget nok Margaret hele livet.

I 1970 kom et nytt barn til verden, og lille Tanya bodde sammen med foreldrene en stund i studentboligen. Familien flyttet deretter til Kolstad. I 1972 kom Jan Sverre, og i -76 ble Sigrid født. Så ble det flytting til Flatåsen.

Da de bodde på Kolstad ble Margaret venner med mang damer i nærmiljøet, de dannet en syforening som varte så å si livet ut,  dette er noe som betydde mye for henne

Margaret elsket å være sammen med barna, spesielt sine egne, men også andre sine barn. Huset var alltid fullt av unger. Hun var en del av et barnekor i Kolstad kirke, og var i mange år speiderleder for KFUK på Kolstad. Hun jobbet også i lang tid ved menighetsbarnehagen på Flatåsen.

I 1985 ble hun skilt og hun flyttet inn i sin egen leilighet og en ny epoke begynte.

Dere barna forteller om en mamma som var meget sosial, kreativ og med glimt i øyet. Hun introduserte Halloweenparty for nabofamiliene lenge før det var kjent i Norge. Disse selskapene nevnes fremdeles blandt de som ble invitert, Hun inviterte årlig nabobarna til Halloweenfest og til juleverksted. Hun var en mester til å dekorere til alle helligdager og anledninger. Jan Sverre fortalte at det knapt var en ledig plass å henge opp julepynt når hun var ferdigpyntet. Til og med på dodøra hang det en nisse eller en dekorasjon. I de seinere årene ble hun veldig god til å delegere pyntingen til barn eller barnebarn, etter tydelige instrukser.

Margaret elsket musikk,  hadde god sangstemme, og hun spilte både piano, gitar og trekkspill.  Gitaren var med på flyttelasset til Bromstad sykehjem hvor beboerene stundom fikk kose seg med allsang. En av favorittene var Kenny Rogers. Margaret elsket å spille kort, og derfor er det naturlig at vi hører The Gambler, når hun bæres ut av kirka.

Hun var dessuten interessert i språk. Hun snakket flytende Norsk og Engelsk. Hun hadde også tidlig i livet hatt ønske om å lære latin. Hun elsket også å lese bøker, og en favoritt var Sagaen om isfolket, av Margit Sandemo. Hun elsket også amerikanske filmer, spesielt Sound of music og miracle on 34th st.

Margaret hadde også mange andre hobbyer, blant annet å samle på servietter. I samlingen sin hadde hun 16000 unike servietter. Hun opprettholt i lang tid korrespondanse med mennesker fra ulike land som hun byttet servietter med. Hun, hadde i tillegg brevvenner fra hele verden, og en gang dukket det opp en brevvenn fra Australia som kom på besøk.

Margaret var glad i familien sin, og den var viktig for henne. Hun satte stor pris på både svigersønner og barnebarna Camilla, Kenneth og Thea Lenore, Erik og Shawna. Hun fikk også 4 oldebarn, Eli, Sawyer, Scarlett og Violett. Hun elsket å sitte barnevakt, og det vanket både massevis av is og saltstenger når barnebarna kom på besøk.

Etter 17 år på Persaunet, flyttet hun til Bromstad til en avdeling for tidlig demente. Der hadde hun det svært godt. Hun fikk være med på flere turer, mange aktiviteter,- og hun fikk stelt både hår og negler. Hun kjente seg ikke så ensom der som kanskje hun gjorde innimellom tidligere. Selv om korttidsminnet var svekket, husket hun godt fra livet tidligere. Ofte ble fotoalbumet tatt fram, et kortspill eller et brettspill. Hun elsket det! Og hvis noen tok henne med ut for å spise chips og milkshake, var det helt topp.

Margaret vil bli husket som en god mor. Hun hadde erfaringer som preget henne til tider, men alle tre sitter igjen med mange og gode minner. Hun hadde et glimt i øyet helt til det siste, og kom gjerne med gode kommentarer. På tross av både epilepsi og diabetes, og til slutt demens, greide hun å vende blikket ut mot de rundt seg og å spre glede og kjærlighet.

En mamma, bestemor, svigermor, oldemor og venn er godt bort, og dere sitter igjen med savnet, men også takknemlighet over det hun var for den enkelte av dere.