Fødested
Farsund sykehus
Farsund sykehus
Rebekka var en gledesspreder med hjerte av gull. Det var ingen som ikke var verdt å vie tid til. Hun tok vare på alle rundt seg.
Verdens stolteste mamma til sine to gutter, som hun elsket over alt på jord. For ikke å snakke om hvor høyt hun elsket sin mann og gjorde alt hun kunne for at de skulle ha det godt hjemme. Baking var av stor interesse og det var ikke sjeldent hun disket opp med gjærbakst og kaker til fest og hverdag.
Hun stod også på for nærmiljøet. Var aktiv i barne- og ungdomsarbeid og hadde et brennende ønske om å få gjøre en forskjell og bety noe. Hun var den første som meldte seg til å lage mat eller bake, men stilte også opp med sin tid som frivillig.
Rebekka var den yngste av tre søstre, men hun visste å ta sin plass. Klovnet og lagde ablegøyer. Hennes forbilder var foreldrene og hun ble med tiden selv et forbilde for sine tantebarn.
Vi, hennes nærmeste, savner Rebekka hver dag. Vi var så heldige som fikk ha henne i våre liv og stolte over alle andres liv hun fikk berike på ulike måter.
Rebekka levde et liv i stolt og god tro på Gud. Hun ble hentet hjem altfor tidlig, men vi lever i tro om at vi en dag skal ses igjen i himmelen. På veien tar vi med oss ordet Rebekka likte best: "Alt makter jeg i Han som gjør meg sterk".
En liten tale:
Til alle som leser dette. Mamma var ikke bare en vanlig mamma, hun var den beste mammaen i verden. Og min aller beste venn. Jeg glemte å si det i begravelsen, men jeg er så glad i henne. Håper du som leser dette også er glad i henne, like mye som meg.
Mvh Rebekka sin sønn, Matheo
Spangereid, Norge
sovik.illes
14. des 2025 på 15:23Min beste venn i hele verden, jeg savner deg så inderlig mye. Hver dag uten deg føles ikke fullt ut like hel. Ikke bare var du den beste vennen jeg kunne hatt, men også den beste søsteren. Jeg savner ikke bare å være sammen med deg, jeg savner alt. Både latter og tårer. Savner oss. Jeg er ikke meg uten deg. Savner at du gjør narr av meg og kaller meg for rar. Savner sparringspartneren min. Du skulle bare visst. Men glemme deg, det gjør vi aldri. Du lever med oss i minnene og de er det heldigvis mange av. Takk for at jeg fikk ha deg som lillesøster og bestevenn, ingen kommer noen gang til å kunne ta din plass.