Tobias Telstø

Til deg som besøker Tobias sin grav

Legg gjerne igjen et minneord eller bilder her på denne siden. Alle bidrag gjør dette til et varmt samlingspunkt, hvor vi kan hedre Tobias sitt minne.

Tobias Telstø ble født 15. Mai 2007 og var fra første stund en utrolig fornøyelig gutt, en helt perfekt baby. Hans store glitrende og blå øyne lyste av nysgjerrighet og utforskertrang. Hans liv bar preg av trygghet, omsorg og kjærlighet, hvor han hadde en sterk tilknytning til familien sin. Hans evne til å både motta og gi empati og kjærlighet ble en stor del av hans personlighet og karakter.

Tobias var en fin, skøyen, lun og veldig snill lillebror. Han var motorisk sterk og ofte å finne både høyt og lavt. De utfordringene han sto ovenfor mestret han som oftest veldig fort og godt. Han fikk teste egne fysiske ferdigheter gjennom barneidrett, håndball og fotball. Ganske tidlig ble fotballen en viktig del av livet, med Messi fotballsko og drakt gikk beina som trommestikker på fotballbanen. Gjennom fotballmiljøet fikk han mange gode kamerater og disse guttene ble en viktig del av barndommen og historien hans.

Samtidig som Tobias var en aktiv fotballspiller og med det brukte mye av egen fritid på trening og kamp, var han også svært opptatt av å bidra inn i fellesskapet med egen arbeidskraft. Allerede som 14 åring ønsket han fast arbeid, han hadde en enorm trang til å være selvstendig ved å skape noe for seg selv. Gjennom ulike jobber viste han seg å være en skikkelig god arbeidskar, en til å stole på.

Tobias var en umistelig sønn, en stødig lillebror og en god, pålitelig bestevenn og kompis. En ung gutt, som bare rakk å bli 18 år og 3 dager gammel. Han var omgitt av kjærlighet, hadde et godt liv, drømmer og fremtidsplaner. Tobias fikk til det meste i livet sitt. Han hadde alt - og mer til!

Vi vet ikke hvilke tanker og hvilken indre uro Tobias bar på i stillhet. For oss som sto ham nærmest, fremstår hans siste timer derfor som uforklarlige. Døden er endelig. Den bringer med seg ordene for alltid og aldri mer, ord det er vanskelig å skjønne rekkevidden av. Vi som står igjen, familie og venner skulle så gjerne ha visst hva han bar på, for vi ville alle ha vært der for ham. Hadde vi fått den muligheten tror vi historien om Tobias ville vært helt annerledes. Nå er det vi, hans nærmeste som må bære smerten, men også gode minner videre. Sammen må vi hente frem styrke og håp om en bedre morgendag, men da uten Tobias.

Kjæreste Tobias, vi savner deg mer enn ord noen gang kan beskrive og vi vil aldri glemme tiden vi fikk sammen med deg. Elsker deg for alltid.

Mor, Far, Emil & Sofie